Nå hadde vi kommet oss gjennom nasjonalparken - og befant oss på et lite sted som heter Mammoth Lakes. Dette er et sted der man kan drive friluftsaktiviteter hele året. Her ser du motellet vårt. For kaldt til å prøve poolen.
Vi spiste amerikansk frokost på italiensk restaurant.
Skål!
AG bestilte blåbærpannekaker. Da får man pannekaker og hele blåbær. På denne restauranten fikk vi nogo attåt; små larver som falt fra treet over oss. Nære naturen, da.
Vi så det ikke helt for oss.
På vei til Las Vegas stoppet vi i denne lille byen - Lone Pine. Her hadde de et filmmuseum.
Så klart vi ville på filmmuseum.
Den var definitivt ikke ekte. Det var grisevarmt ute, og det hadde ikke vært så kult for hesten å stå der hele dagen.
Ganske harry bil. AG! Jeg vil bytte bil!
Dere kjenner vel til Tex Ritter? På neste bilde får dere se en av hans cowboyhatter.
En av disse hattene er Tex Ritter sin.
Alle filmmuseum har utstilt noen biler.
Slik bil skal jeg kjøpe meg. Skal ikke det.
Deler av denne filmen ble spilt inn i Lone Pine.
"Marksommer" ble også spilt inn i området rundt Lone Pine.
Mange rare filmer ble spilt inn i Lone Pine. Google det så ser du hva jeg mener.
Hei, du! Du med en sko...
Tipper Kristin husker hva skuespilleren som eide denne heter.
I'm a lonely Cowboy with a long way to ride. Care to pee on me? Altså; dette var doskiltet på museet.
Denne har nok blitt ranet og omringet av uttallige skurker og indianere.
Dette må være en av draktene til John Wayne.
Endeløse landeveier i USA. Cruise Control på 65 og blikket festet et sted langt der ute. Følte meg nesten som en cowboy.
Crazy-bilde!
Så gikk vi oss en tur. Det var vel 45-46 grader. Ikke så behagelig. Bilen er laaaangt borte. Plutselig fikk vi litt panikk. Tenk om, lissom.
Hei hå, hei hå, til sanden skal vi gå...
Det blåste som om vi skulle stått bak et jetfly med motoren i gang.
Tjue meter senere bråsnudde jeg meg og dro seksløperne mine.
Plutselig var det som om vi sto i en ørken. Ehh... vi gjorde jo det.
Jeg tror noen jukset til denne, asså. Hjerte midt ute i ørkenen, lissom.
Det tok drøye 25 minutter å nå til enden av denne strekka.
Bare så det er sagt. Vi kunne ha dødd der ute. Vi er helter.
Veldig spesielle fjell. Tipper der er kaldt der borte. Yeah, right.
Så kjørte vi til Devil's Golf Course. Jeg har aldri opplevd maken til stillhet før. Dette var det stilleste stedet jeg har vært. Men lyttet man nøye etter kunne man høre saltet ekspandere. Det var sprøtt.
Fine bilen. Håper den starter.
Jeg er litt usikker på hvor navnet "Devil's Golf Course" kommer fra. Man må kanskje være en jævel i golf om man skal klare å putte her.
Kristin kunne jobbet som fotograf for Ford.
Her befinner vi oss 86 meter under haveoverflaten. Jeg tror ikke noen av oss fikk trykkproblemer i ørene. AG gjør klart til en Crazy-bilde.
En brygge. Et... vann...
Jøss. Vann? Her?
Og der kom Crazy-bildet tatt 86 MUH.
Så var det disse lange veien igjen.
Vi stoppet for å handle. Ikke der, da. På andre siden av veien.
Need gas?
Her handlet vi. Jeg tror det var her de var litt rare. De så rart på AG og Kristin. Akkurat DET er jo ikke så rart, da.
Vi stoppet for å spise litt mat. Ute i ingensteder fant vi en Burger King og denne pantesjappa.
Endelig fant vi et motell i Las Vegas. Deilig å legge seg nedpå litt.
Motellet i Las Vegas.
AG og jeg tok en tur inn til The Strip.
Jøss. Paris? Her?
La meg bare si at det var AG som tok dette bildet. Jeg bare ringte...
Så har vi beviset. AG har vært i Las Vegas.
Postkort.
Lobbyen i MGM.
VIVA!
