Bjørnen sover... eller er det Kristin? For, AG og jeg våknet DRIIT tidlig den første morgenen i USA. Kristin sov.
Slik ser et motellrom ut etter bruk. Bomba.
Vi sjekker ut av motellet. Her ser du også bilen vi leide. Her er den ren og fin. Det varte ikke så lenge. At den var møkkete, det varte derimot resten av ferien.
Sacramento. Litt tildig ute. Det eneste som var åpent var en Starbucks. HRC var veldig stengt.
Sacramento er som kjent hovedstaden i California. Dette er City Hall.
Så fant vi en park. Og en benk. Sitte, da.
Bedrøvlighetens benk.
Tre staute karer fra hver sin krig.
Mer City Hall.
Kristin har en viss dragning mot lyktestolper.
AG har en viss dragning mot ekorn.
Dette er toppen av en lav stolpe.
Dette er en UTROLIG grisete bil. Jisses om jeg skulle hatt mye for å håndvaske den.
Sacramento er delt i to av denne motorveien. Old Town på den ene siden og resten på den andre.
Vi er alt for tidlig ute. Sånn er det når hodet vårt i Norge og klokken liksom er seks på ettermiddagen.
Det ser ut som at Kristin er på vei inn i en butikk. Hun må ha skikkelige stoppesko, for hun skulle bare se.
Butikkene åpner snart. Vi trenger penger.
Første stopp.
Har du sett for et skuespill. Amandaprisen til begge :)
Sacramento må ha vært et kult sted å være for 100 år siden.
Joda, vi fant en hattebutikk også.
Så la vi ut på vår første lengre etappe. Vi skulle til skogs og hogg... ehh... se på trær. Redwood-trær.
Det ble kjedelig.
Veeeeldig kjedelig.
Så vi stoppet for å spise litt mat i Willows.
Slik så det ut i Willows.
Litt lenger opp i gata sto disse gutta og proklamerte sitt syn på Irak-konflikten.
No Loitering! NO!
Et bilde som ganske tydlig illustrerer hvor "berørte" vi var av skogbrannene. Den disen i bakgrunnen; den er fra skogbrannene. Vi hadde røyk rundt oss i tre dager.
Dette er et elveleie/bekkefar. Litt usikre siden det nesten ikke var vann der.
Rare steiner som gikk i oppløsning bare vi tråkket på dem.
Spennende blomst... plante... ting.
Dette er en gresshoppe. WILD LIFE! Cool!
Kristin tolker bilen. Bra tolkning.
På en måte var det kjipt å ha grått og røykfullt vær hele tiden, men på den andre siden ble lyset dødskult for fotografering.
Vårt første Redwood? Neida, men det var det første vi stoppet og tok bilde av.
Drive Through Tree. Der får man kjøpt ristede kastanjer og barkebrød. Jeg bare tuller. Man får kjøpt løvbiff og plankebiff.
Høyt står dem. Hardt faller dem.
Pokker. Må vi velge?
I ganen på et tre. Jeg tror det gikk bra.
Vi tok av hovedveien og fulgte en annen vei. Avenue of the giants. Dekkende ord.
Kristin sitt kamera lager finere bilder enn AG og mitt sine.
Ikke for tre tusen kroner hadde jeg gått her alene midt på natten. Ikke, ikke, ikke.
Jeg tror jeg skrev noe tidligere om at de faller hardt. Det er vanskelig å forestille seg lyden da dette treet gikk overende.
For liksom å illustrere hvor jækla svære disse trærne er.
Bilen vår. Sånn litt tatt ut av sammenhengen.
Å kjøre her i 90 km/t var morsomt. Det var som en tunell av trær som la seg inn over veien.
Jippi! Vårt første crazy-picture!
Nok trær NÅ eller?
Nei. Mer trær. Hulltrær.
Det udødelige treet. Det hadde gjennomgått flodbølger, flere lynnedslag - og nå i det siste 10.000 blitzbilder daglig.
AG og Kristin har en viss dragning mot brannbiler. AG hang ut av vinduet på bilen for å knipse dette bildet. Det hun ikke så var de femten brannmennene som satt på gresset til venstre og fniste av henne.
ENOUHG TREES ALREADY!
Nytt motellrom. Nå er vi i på et Super 8 i Eureka.
I Eureka Old Town fant vi dette kråkeslottet. Ut fra klientellet vi så, og bilene parkert utenfor må dette være et møtested for frimurere eller noe.
Sulten gnog i magen. Vi fant oss en flott liten mexikansk restaurant. La Chapela.
Etter middagen kjørte vi tilbake til motellet for å sove. Foran oss hadde denne bilen parkert. AG måtte ta bilde. De som eide bilen fniste stort da de så det - for de kom gående rett bak oss. Bummer...
