Ødenheten er stor i dette landet.
Oj, tegn til liv?
Javisst. Oatman - den gamle Ghost Town som har våknet til live igjen.
Mye "gammelt å ta bilder av.
Noe å ha på gården på Aurskog, AG?
Ikke store byen. Dette er vel 50 % av bygningsmassen.
Ja, også var det esler der. De var veldig snille og veldig tiggete.
Ja, altså, *kremt*, vel... joda, men så...
AG fikk klappe esler.
Riiiight...
Plutselig utspilte det seg en Gun Fight midt i hovedgata. Wow for et skuespill. Eller var det ekte? Joda, spesielt ekte var det da de kom rundt med cowboyhattene sine og ba om penger etter "showet". vI fem bøkks og AG fikk en kjempefin bandana.
Kyrre fikk også hilse på eslene.
På vei ut av byen hadde eslene lagt seg i forhold. De krevde gulrøtter for å flytte seg.
Dette er beviset på at vi nesten gikk tom for bensin mellom Williams og San Diego. 9 km er absolutt ikke noen verdens ting med de avstandene vi tilbakela.
Så da fylte vi bensin.
Så skulle vi spise. Det gjorde vi til høyre i dette bildet.
Jøss. En liten tornado. Jeg tar tilbake alt jeg sa om at det bare en amerikanske hus som detter sammen av tornadoer. Norske hus gjør det sikkert også. Bare ikke kom hit... *gulp*
I Barstow fant vi et nesten forlatt, men like fullt hyggelig motell. Vi hoppet i poolen med en gang. Så varmt var det på gulvet at vi ikke kunne stå rolig mer enn i tre sekunder.
Badeand! :) *hoppe på!*
Crazy-bilde der vi holdt på å drukne.
Crazy-bilde der ingen egentlig var klare da kameraet klikket.
Så vi gikk for den enkle varianten av Crazy-bilde.
Blubb, blubb, blubb... se - en spekkhogger!
"Noen" kjøpte sjokoladekake til dessert. Den varte til frokost og dessert i tre dager. Da måtte Kristin og jeg rive den ut av hendene til AG og si: GAMMEL KAKE! GAMMEL!
