På vei ut fra Williams så vi denne bilen. I følge våpen-tilhengerne er det en menneskerett å eie minst ett våpen. Og gjerne ha det hengende tilgjengelig i bilen også. Vi litt engstlige nordmenn tenker på alle filmene vi har sett med syke red necks som dreper turister.
De feiret 4. juli 5. juli også.
AGs soter drøm er oppfylt. Hun står på kanten av Grand Canyon.
THE WORLD IS REALLY NOT ENOUGH!
Det var mye å ta inn over seg. Måtte ta en pust i bakken og meditere litt.
Det er et fantatisk skue.
Litt disig, men det ga jo en del spennende farger.
*Phu*
Tør du ikke gå helt ut på kanten, Kristin?
Hoppe, eller ikke hoppe...
Hoppe sammen?
Whæææ...
Crazy-bilde. Kristin lider av en slags høydeskrekk. Altså, hun liker ikke høyder.
Sjå, ein fugl.
Dette var like ved der jeg var sikker på at jeg hørte en bjørn. Som i etterid viste seg å være opphøyde varselstriper i veien noen hundre meter unna.
Fytti grisen. Kristin freistar.
WILD LIFE! Ekorn er søta, asså.
Vi holder oss fast så godt vi kan. Det er bratt når man skal opp igjen.
Og så kastet vi oss over kanten.
Jeg tror ikke National Forest-gutta er så glade i den nye attraksjonen.
Alle barn og voksne: Husk vann og skygge.
Vi trasker nedover mot bunnen. Vi gikk vel 10 % av veien ned før vi snudde på grunn av vannmangel. Vi visste at vi ikke kom til å gå lenger, asså. Vi er ikke dumme, heller.
Veldig tørste ble vi. Så tørste at vi gladelig drakk klorvannet de tilbød.
Akkurat. Et slags Crazy-bilde.
Muuu!
Skogbrannene hadde satt sitt preg på floraen både her og der.
Lunch time!
Her setter Kristin opp kameraet sitt for å ta et Crazy-bilde.
Først kupper vi hele greia.
Så får vi det til. Ble kanskje ikke så crazy?
Denne karen var vår venn i noen minutter. Den ville nok ha mat. Vi er imidlertid av den oppfatning at dyra får finne maten sin sjøl.
AG skulle se ut fra hvert eneste utsiktspunkt.
Skitt! Vi gikk på en stein som stakk ut fra fjellveggen. Plutselig oppdaget jeg hvor bratt det var. Steinen vi sto på var kanskje to meter bred. Bena mine ville plutselig ikke lystre. Det var vanskelig å snu seg og gå tilbake.
AG turte ikke gå helt ut... det forrige bildet er av den lille steinen litt foran og til venstre for AG. det var rett ned i avgrunnen på begge sider og ytterst.
Dette bildet er tatt på Desert View helt øst i området vi befant oss i.
Her ser vi ned inni utkikkstårnet.
Sola er lav. Det nærmer seg solnedgang. Vi hadde bestemt oss for å overvære den i dag.
De har vært på shopping i giftshoppen.
Oj, kult. En vaskeekte Park Ranger skal holde foredrag.
Gøyal bok om bæsj.
Rangeren holder en underholdende foredrag om flaggermus.
Sola er bak skyene.
Veldig kule farger.
Ser nesten ut som bilder vi har sett fra Afrika.
Like før den går ned.
Kunne holdt på slik i timesvis.
Ikke lenge før den er borte.
Hm?
Me kikkar på at sola går ner.
Åsså så blide :)
Vi kjører hjem med jetflyet vårt. Neida, det er bare slik biler ser ut om natten. Vøtt.
Så fant vi drem til den kule restauranten. Vi kjøpte lokalt brygget øl. Jeg kjørte hjem etterpå. *Hikk*
Dette er herredoen.
Veldig kule detaljer. Hun med det lyse håret var en detalj som kom og gikk.
Drekka! Drekka mer!
Vi blei så fulle, vøtt. Én øl etter en så lang dag sitter godt i fletta. For dem som har slikt.
Have a Coke, give a Coke. Need a Coke, take a Coke.
Jentedoen?
