Her ser vi muren rundt gamlebyen. Tårnet til høyre for lyktestolpen er Davidstårnet.
Laila ved den gamle bymuren. Denne “versjonen” av bymuren ble bygget av tyrkerne.
Her ser vi mer av bymuren.
Oss ved gamlebyen
Yotam og Eyal
Her står vi ved Yaffaporten (Yaffa gate)
Kim og Laila spiser brød dyppa i krydder.
Snadder
Her er brødet
Gomler i vei. Dette er rett på innsiden av porten
Her er vi inne i gamlebyen
Litt av Davidstårnet
Inne ved Davidstårnet. Utgravingene viser at muren rundt tårnet stammer fra den første tempelperioden, dvs. da det første tempelet stod på det hellige fjellet.
På tur
Små innganger
Lekker lysekrone
Litt av utsmykningen inne på området ved Davidstårnet.
Mer skulpturer
Her er vi ved solobservatoriet.
Modell av Davids by
Modellen fra en litt aan vinkel
Området her blir lyst opp om kvelden, og mange av skulpturene er laget slik at de lager lyd når vinden blåser.
Yotam på toppen av en liten pyramide.
Laila på vei opp til utkikkspunktet.
Her ser vi utover Jerusalem.Til venstre ser vi klippemoskeen som er et hellig sted for jøder, kristne og muslimer. Høyden i bakgrunnen er Oljeberget og Getsemane.
Moskeen til høyre. Rett fram er det muslimske kvarteret av gamlebyen.
Oss med klippemoskeen i bakgrunnen. Moskeen ligger selvfølgelig på stedet der jødenes tempel engang lå ..... ikke rart det blir uenigheter.
Her har vi klippemoskeen.
Oljeberget og getsemanehagen.
Sånn ser det ut på Sabbaten i gamlebyen.
I bakgrunnen ser vi det “nye” Jerusalem.
Oppe til høyre er Jaffaporten.
Alt som ser ut som stein er gravstøtter.
Oversikt over Davidstårnet.
Kim er guide.
Modell fra en av Jerusalems mange perioder. Vi har den første og andre tempelperiode, korsfarer- og tyrkisk periode m.fl.
Innenfor portene til Davids gamle by.
Slapper av mellom spaserturene.
Skulptur av David
Skytterhull.
Davidstårnet
Sånn parkerer folk på Sabbaten. Grunnen: Parkeringshuset er stengt ....... ikke helt logisk spør du meg, men skal man ikke jobbe så skal man ikke jobbe.
Den gamle bymuren fra den gamle bymuren.
Sånn så det nok ut for byeskytterne.
Laila ved Davidstårnet.
Laila i gamlebyen.
Kim og Laila kommer tilbake etter å ha konstatert at vi ikke kom ut den veien.
Modell av hvordan bybildet kunne se ut i Jerusalem på 1800-tallet. Mannen med stokk og hatt skal være en Europeisk reisende ifølge plakaten.
På vei ut.
Laila smaker på Sachlav. Varm melk med kanel og nøtter. Skikkelig digg. Til høyre to konservative jøder.
Her går vi i Davidsgaten.
To ortodokse jøder på vei til klagemuren. På sabbaten pynter de seg litt ekstra med finere kapper og hatter.
Disse to likte ikke at vi tok bilde av dem. Var nok litt for opplagt den oppstillingen min der :-)
Meg, Eyal og Yotam
Vi er på vei til klagemuren.
Trange gater som vi liker så godt.
Mye historie her.
Inn til venstre lagde de pitabrød.
Disse søylene er fra den bysantiske perioden. Murene bak er til butikkene den gang. Man tror at gata var ei handlegate der søylene fungerte som støtte for et tak over. Grunnen til at dette ble satt opp var for å beskytte mot regn og sterk sol. Vi kan vel ikke si at vårt moderne samfunn fant opp kjøpesentrene :-) Gata heter Cardo.
Gateskilt med hebraisk, arabisk og engelsk
Gutta leker i det jødiske kvarteret.
Støttemur
Yotam på en løve
Meg og Yotam på løva
Klagemuren med klippemoskeen i bakgrunnen.
Her er den berømte klagemuren. Området fungerer som en utendørs synagoge der mennene går inn på venstre side og damene på høyre. Det var ikke lov å skrive lapper eller ta bilder på sabbaten. Eyal og Kim sa vi ikke skulle bry oss, så vi skylder på dem hvis de kommer og tar oss ;-)
Dette er området damene går inn på. Ser Laila og Kim på vei inn. Kim har blå genser.
Her kommer jentene ut igjen etter å ha lagt i lapper. Legg merke til dama med hvit veske. Hun går baklengs ut sånn som man skal.
Gutta på vei inn for å legge i lapper.
Her står alle med hatter og bukker.
Måtte holde på kipaen så den ikke blåste av.
Snart framme
Vi legger i lapper og ber en bønn.
Sånn .... ferdige
Sola på vei ned over Jerusalem.
Oss med klagemuren i bakgrunnen.
Her er vi i et av de mange markedene i gamlebyen.
Kim og Laila i en av markedsgatene.
Klar for ny dag og nye eventyr :-)
Her er vi i den armenske kirka i gamlebyen. Kirka er bygget der hvor Jesus bror Jakob er begravet. At Jesus hadde en bror er altså noe armenerne tror på. Enten har Maria fått flere barn etter Jesus eller så har Josef hatt en kone før Maria. Who knows?? Det armenske korset spriker utover og symboliserer et tre. Det igjen står for oppstandelsen og livet.
Dette er guiden vår Bente fra Danmark. Kanskje ikke det heldigste bildet “evva”.
Som sagt, trange gater.
Her er vi kommet til det jødiske kvarteret. Det ble gjenoppbygd fra 1967-1983. Grunnen til at det tok så lang tid var at arkeologene ville gå grundig til verks før nye hus ble satt opp. Hvorfor var husene revet ned??? Joa ... krigen i 1967 vel!
Legg merke til den runde dingsen ved døra. Alle jødiske boliger og porter har en slik. Oppi den ligger det en lapp der det står at man skal tro på kun en gud.
Mosaikken er et bilde av den hellige byen Jerusalem.
Her er vi i Cardo igjen. Steinene på gulvet er de originale.
Her står jeg på historisk grunn.
Dette er rester av den gamle bymuren fra den første tempelperioden, 1000-586 før kristus.
Vi rusler videre mot klagemuren.
Så var vi ved klagemuren igjen. Denne gangen med guide. For noen år siden ble det oppdaget en tunnel under klagemuren som ender på andre siden av byen. Skapte mye rabalder. Helt til høyre ser vi en provisorisk gangvei som leder inn til tempelområdet. Den er blitt satt opp pga at den originale trappen raste sammen under et jordskjelv. Da gangveien ble satt opp, hevdet muslimene at det undergravde klippemoskeens betydning og Israel var igjen på randen av krig. Kan du tenke deg?!?! Er det rart det er urolig her??
Her er det bare å lese om klagemuren.
Vi vandrer videre.
Dette er en av portene inn til klippemoskeen. Kun muslimer har adgang her. Til venstre utenfor bildet satt det to israelske militære som pent ba oss om å stoppe her.
Mer Sachlav. Varm melk i beholderne. Guiden ber om bare bittelitt ser jeg. Vi står nå der hvor Golgata svinger og hvor Jesus måtte bære korset.
Her lente Jesus seg til veggen.
På skiltet står det at Simon måtte hjelpe Jesus å bære korset. Han var en tilfeldig tilskuer.
Måtte jo ta der.
Dette er altså den berømte Golgata .... eller rettere sagt så står vi oppå Golgata. Den opprinnelige ligger under bakken. Jerusalem ligger lag på lag.
Her tørket Veronica av blodet fra Jesu ansikt, noe som ga et avtrykk av fjeset hans.
Korsbærere i Golgata. Kristne, jøder og muslimer er alle like .... skikker, skikker, skikker.
Dette er stedet der Jesus ble korsfestet og begravd. Kirka heter Church of the Holy Sepulchre.
Over dette stedet ble Jesus korfestet. Mer på neste bilde.
Sprekken i steinen vi ser i glassvinduet ble laget av lynet som slo ned da Jesus hang på korset. Uansett om man er religiøs eller ikke så blir man litt satt ut av det stedet her. Det var helt merkelig å være der.
Her oppe ble Jesus korsfestet. Det så selvfølgelig ikke sånn ut da dummen!
Dette er steinen Jesus ble oljet inn på etter han var død.
Her har vi hele hendelsesforløpet. Jesus blir tatt ned fra korset ....
.... oljet inn og klarlagt for begravelse ...
... og til slutt gravlagt i et gravkammer.
Dette er stedet man mener Jesus ble gravlagt i. Ca. 2 timer kø for å komme inn. Selve grotten han lå i er under bakken og kan ikke nås.
Vi gikk heller til et tilsvarende gravkammer ved siden av.
Dette er inngangen til gravkammeret. Jesus var ingen rik mann og hadde ikke eget gravkammer, men fikk et av en av sine tilhegere. Denne mannen måtte da lage seg et nytt, og det er det vi er inne i .......... tror man.
Her sitter Laila inne i gravkammeret.
Dette er en av plassene til de døde. Man regner med at et familiegravkammer kunne “huse” ca. 20-30 personer. Grunnen til at man fikk plass til så mange var at man etter ett år tok ut kisten, samlet knoklene og la de i mindre skrin. På den måten fikk man plass til minst tre kister i en slik vi ser på bildet.
Inngangsdøren til kirken. Det er ikke mindre enn seks trosretninger som har tilhold i kirka, og det skaper jo litt konflikter. Alle sermonier o.l. er nøye planlagt. Nøkkelen til døra blir oppbevart av en muslimsk familie som har hatt dette ansvaret i over 800 år!
Stigen på bildet har en artig historie. Den ble satt opp da to av trosretningen hadde en konflikt slik at den ene ikke fikk lov til å bruke hovedinngangen. Denne konflikten varte ganske lenge, men man satt seg til slutt ned for å komme til en løsning. Resultatet ble at absolutt alle gjenstander ble fordelt og nøye tegnet ned der de befant seg, stigen inkludert. Etter dette er det ingen som tør å fjerne stigen i frykt for at det skal oppstå en ny konflikt. Syns jeg hører dem: “HÆ!! Noen har fløtta stigen. Må værre dem dærre russisk ortodokse. Da ska' jaggu jeg rappe den stolen de har stående inne hos seg!” .... og sånn går nu dagan i det fredelig, omsorgsfulle kristenlivet ;-)
